Værtegn

Værtegn var de tegn og varsler våre forfedre hadde til å forutsi været før metrologi og radioen tok over meldingene
Her er eksempler på værtegn det er hold i, og gjerne stemmer.(Les mer: klikk på overskriften)

Beskrivelse
Observasjoner av skyhimmelen og kjennskap til naturen har dannet ordtak og regler som har gått i arv. Folkeminnegranskerne har samlet inn og tatt vare på de folkelige værtegnene i Norge. Noen av disse har stor utbredelse og har samme betydning over hele landet, andre er bare kjent lokalt. Terrenget, fjell, daler og fjorder, gir grunnlag for lokal tilpassing.

De fleste, for eksempel at det er en sammenheng mellom mengden av rognebær om høsten og snømengden kommende vinter, har ikke noe for seg. Noen av de gamle værtegnene tar utgangspunkt i været selv og det vi kan observere ved å studere for eksempel skyhimmelen, vindforholdene, lysbrytning, nedbør og fuktighet.

Været slik det er nå kan ofte fortelle oss hvordan det kommer til å bli de nærmeste timene, kanskje kommende døgn. Slike observasjoner kan si noe om de fysiske prosessene som foregår i atmosfæren. I slike tilfeller får de gamle værtegnene støtte fra moderne meteorologi.

Eksempler
Noen av de værtegnene som har et innhold som lar seg forklare meteorologisk og som har en "fysisk" mening:

a.. I dag du om sola ser en stor ring. I morgen du av sola ser ingenting.
b.. Ring rundt sola betyr væromslag og nedbør.
c.. Går sola ned i sekk, så er den neste dag vekk.
d.. Når sola går ned i sekk, står ho opp i en bekk.
e.. Når sola skinner på vestansky, blir det regn før kvelden.
f.. Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.
g.. Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare.
h.. Aftenrøde gjør en god natt. Men morgenrøde drypper i hatt.
i.. Regnbue om kvelden varsler godvær.
j.. Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde.
k.. Regnbogan varsla skurevær.
l.. Regnbuer bebuder regn av og til, såkalt "småvær".
m.. Tordenvær gir væromslag.
n.. Stor flo spådde styggevær, stor fjære godvær.
o.. Nedbøren vil øke mens sjøen flør, særlig i vestlig og nordvestlig vær.
p.. Vinden ga seg når sjøen falt.
q.. Østavind om vinteren bringer snø.
r.. Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente tørrvær.
s.. Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden.
t.. "Værbåten" varslet vind i den retningen båten pekte.
u.. Brånet skodda, fikk en høyvær.
v.. Når skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag.
w.. Trekker tåka til sjøs, blir det godt vær. Trekker den innover landet - regn og uvær.
x.. Naar Tustra faar skjegg og Hesten faar man, Da bør hver sjømand at skynde paa land.
y.. Når Oksen tek på seg sin hatt, Blæs det innyver den heile natt.
z.. Sydnåvind og vestavind kjem mæ størtevatn, noråvind mø køle, auståvind mæ tørrvær, sø-austvind mæ silregn.
aa.. Østlig drott varslet fint oppholdsvær, vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger.
ab.. Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.
ac.. Tar kyrne (sauene, geitene) vegen mot fjellet, blir det godt vær. Men søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.
ad.. Holder myggen seg nede ved bakken, er det tegn på regn.